Kvinneuniversitetet i Norden
Nordic Women's University

OM OSS   AKTIVITETER   FORSKNING   KONTAKT   LÄNKAR   RAPPORTER   VÅRA UTMANINGAR
  

Styremedlemmer och vararepresentanter från 2012                        Läs mer...

Rådsmedlemmar i Stiftelsen Kvinneuniversitetet i Norden                    Läs mer...

Stadgar/vedtekter för Kvinneuniversitetet i Norden                         Norsk...
                                    Svenska...
                                     English...

Våra mål                  Läs mer...

Våra utmaningar  Läs mer...

K O M M A N D E
A K T I V I T E T E R  2 0 1 2

14-15/8/12
Teori-workshop med Martha Albertson Fineman i Oslo. Arr.: Kvinneuniversitetet i Norden i samarbeid med Forskningsmiljön Rätt och utsatthet, Juridiska fakul-teten, Lunds universitet og Forskergruppen Rettigheter, individer, kultur og samfunn (RIKS) UiO

18-20/10/12
Kvinneuniversitetet i Norden og Høgskolen i Telemark arrangerer eit seminar om kvinner i vikingtida på Høgskolen i Telemark i Bø 18. - 20. oktober 2012.

                        

Vår sentrale utfordringer

Vår ambisjon om å drive folkeopplysning, forskning og undervisning om og for kvinner i alle aldrer og med ulik etnisk bakgrunn, er like aktuelt og nødvendig i dag som i 1983 da det første Kvinneuniversitetet ble dannet. Vi vil her peke på tre områder der det er helt avgjørende med et kvinneperspektiv dersom en skal ha ambisjoner om å rette opp den urett og de skjevheter som finnes.

Økonomisk ulikheter mellom kvinner og menn
Det er systematiske og strukturelle ulikheter mellom kvinner og menn som fører til at kvinner ikke får likelønn, at enslige kvinner med barn blir fattige og at kvinnelige pensjonister kommer dårligst ut. Arbeidsmarkedet i Norge er svært kjønnsdelt og typiske kvinneyrker er systematisk dårligere betalt enn sammenlignbare mannsdominerte yrker. Kvinners rolle som omsorgspersoner for barn, syke og gamle, forsterker denne skjevheten, blant annet ved at kvinner oftere jobber deltid. Kvinners innsats i ”den tredje sektor”, i det ulønnede arbeidet innenfor helse og kultur, er mangelfullt verdsatt. Det er et stort behov for forskning for å forstå og forklare de sammenhenger som disse ulikhetene representerer. Det er også behov for en systematisk organisering av kvinner for å synliggjøre og endre disse skjevhetene. Det kan være nødvendig å utvikle alternative økonomiske modeller for å bøte på disse skjevhetene.

Vold mot kvinner
Vold mot og voldtekt av kvinner er et stort samfunnsproblem. Vold i nære relasjoner viser en systematisk utrygghet som rammer kvinner. Siden tusenårsskiftet har over hundre kvinner i Norge blitt drept av sin nåværende eller tidligere partner. Det foregår et stille ”folkemord” av kvinner. Tusenvis av kvinner i Norge lever i en utrygghet som er et systematisk brudd på grunnleggende menneskerettigheter. Porno og prostitusjon representerer et ideologisk forsvar for nedvurdering av og vold mot kvinner. I krig er menns vold mot kvinner systematisk og det er farligere å være kvinne enn soldat i krigsområdene. Denne volden mot kvinner er nedbrytende for all humanisme og menneskeverd. Det trengs systematisk forskning og dokumentasjon for å synliggjøre vold mot kvinner. Et likestillingsperspektiv er ikke tilstrekkelig for å avdekke de dypstrukturer som fører til menns vold mot kvinner, i nære relasjoner så vel som i krig og okkupasjon.

Kvinner, reproduksjon og kvinnehelse
Kvinner og menn har grunnleggende ulik rolle i forbindelse med reproduksjonen. Kvinner er gravide, føder og ammer barn og kvinners helse er nært knyttet opp mot disse funksjonene. Mannen er i tillegg normen i medisinsk forskning, og derfor er det nødvendig med et kvinneperspektiv i forbindelse med en slik forskning. Et likestillingsperspektiv er ikke nok for å gi kvinner og menn like rettigheter og muligheter i praksis. Kvinners spesielle rolle i skaping av nytt liv, har historisk gitt kvinner et særlig ansvar for de svake, og har nedfelt seg i det store ulønnede arbeidet som kvinner gjør i samfunnet. Kvinner har utviklet en omsorgs- og ansvarsrasjonalitet som ofte er i konflikt med den teknisk-økonomisk begrensede  rasjonalitet som er grunnlaget for den rådende samfunnsorden. Det er nødvendig med et kvinneperspektiv for å skape et samfunn som er godt for barn, kvinner og menn og dermed for reproduksjonen. Reproduksjon handler i videste forstand om å skape trygghet for den oppvoksende slekt, nasjonalt og internasjonalt.