Kvinneuniversitetet i Norden |
| OM OSS AKTIVITETER FORSKNING KONTAKT LÄNKAR RAPPORTER KVINNODAGEN |
|
I N T E R N A S J O N A L E Lyssna på föredrag Berit Ås - Om kvinnekamp i ett historisk perspektiv Ragnhild Forså - Om vold mot kvinner i Norge og Irak
Ronny Sommerro, varaordfører Nesna kommune, skjenker kommunevåpen til Kvinne-universitetet i Norden sin daglig leder Anne Allard med håper om stadig økende virksomhet og samarbeid på Nesna. |
|
Fra Jentevakta i Mosjøen Har du tenkt på hva som skal til, for at jeg skal kunne kalle meg som kvinne, delta på de aktivitetene jeg ønsker, uten begrensinger? Har du tenkt over hvorfor jeg og mine medsøstre ikke kan gå kledd slik vi ønsker? Har du tenkt på hvorfor jeg og mine medsøstre må ta ansvar for handlinger som enkelte menn utfører i vårt samfunn? Har du tenkt over hvem som lærer barna at et NEI er et NEI (ikke kanskje)? Har du tenkt over hvor ødeleggende det er for mine medsøstre som lever under forhold basert på fysisk- og psykisk vold, eller blir utsatt for voldtekt? Har du tenkt over hvorfor psy-kisk og fysisk vold vil følge fami-liene i flere generasjoner fram-over i tid? Har du tenkt over hvem du forsvarer, ved å la være å si ifra om du overhører nedsettende ting om kvinner generelt eller om en av dine medsøstre? Har du tenkt over hvem som har ansvaret for at vold og overgrep utføres? Har du tenkt over hvorfor den nedre strafferammen i Norge blir brukt i saker der vold og overgrep mot kvinner har skjedd? Vet du hvem som har skapt nedsettende holdninger om meg og mine medsøstre? Vet du hvordan du kan være med å påvirke samfunnet til økt respekt for mine medsøstre? Hva har dette å si for deg, dine barn eller dine barnebarn? Til deg som hører til min gene-rasjon, mine foreldres genera-sjon, eller besteforeldre genera-sjonen: - Kan du tenke deg å være med å oppdra din familie til å vise respekt og like- verd uansett kjønn og etnisk tilhørighet. Det er da vi kan nå flest mulig i bekjempelsen på undertrykkelse av mine og dine medsøstre på tvers av landegrenser. Det er da vi kan utgjøre en forskjell og skape endring globalt. |
|
Seminarprogram 8. mars 2012
Når mange av kampsakene fra 1970-tallet i dag er vunnet, tror mange av de unge at likestillingsarbeidet er oppfylt. Hva engasjerer de unge i dag? Vi må få de unge med i et samarbeide om nye problemstillinger sett fra deres ståsted og perspektiv. Mange unge kvinner opplever mot 40-årene utbrenthet. De erfarer at når de har fulgt ”menns gode råd” om å gå inn i arbeidslivet, delta på den politisk arena eller engasjere seg i fagforeninger, så faller de dårligere ut enn sine mannlige kollegaer. Vi har et slagord som sier at: ”Der kvinner går inn går makta ut”, eller at kvinner må være dobbelt så gode som menn for å bli vurdert på lik linje, og da er det gjerne på deres premisser. Kvinner faller ofte utenfor, de blir i mindretall og institusjoner endres slik at kvinner ekskluderes. Berit Ås peker på at i løpet av de siste 20 årene så har utviklingen gått i retninga av økt markedsføring, konkurranseutsetting og krig, som er resultat av patriarkalske styringsstrukturer.
Om vold mot kvinner i Norge og Irak
R. Forså fortalte om den første tiden ved krisesenteret der kommunen ikke ga støtte og de fikk tildelt falleferdige lokaler som tilholdssted. Hun pekte på erfaringer med flat ledelsesstruktur og sa at det etter hvert ble ansatt en leder med klare ansvarslinjer. Fag som jus, kulturforståelse og religionsutøvelse er blitt viktigere. Senteret er et lavterskeltilbud som vil si at alle kan komme. Krisesenteret er nå økonomisk sikret med midler fra kommune og fylke. R. Forså presenterte også erfaringer fra sin studietur til Irak. Tilhørerne fikk høre om tvangsekteskap og at jenter kan bli brukt som varebytte mellom familier. Inngifte skjer oftest mellom parter som er søskenbarn. Kvinnene har svært få rettigheter. For eksempel bringer det skam over kvinnen dersom mannen er utro med en annen kvinne. Hun må akseptere hans utroskap, men risikerer selv å bli drept dersom hun er utro. Det ble vist til mange eksempler som vi vil gjenkjenne fra vårt eget land ved å gå tilbake for eksempel 100 år i tid. Kvinnekamp nytter med andre ord, men det er en kamp som føres av kvinner for kvinner.Om hur arbeide i stillhet gir millioner til forskning
Foreningsarbeidet var rettet mot helse og beredskap for å beskytte mot epidemi som tuberkulosen. Kvin-nene hadde som motto å arbeide i stillhet, men de organiserte tiltak over hele landet for å skape trygghet og helsevern med blant annet folkebad og helsestasjoner for mor og barn. NKS arbeidet for at kvinner skulle gjøre bruk av stemmeretten (1913). Kunnskap og forskning ble også satt i fokus. Tidlig på 1900-tallet ble det opprettet et fond for å drive forskning på kreft. NKS har i løpet av de siste 15 år delt ut over 100 mill kroner, med årlige beløp på 10-18 mill kroner. I dag når mange helsespørsmål er ivaretatt av det offentlige og ligger inn under velferdsstatens ansvarsområde, er arbeidet blitt rettet mot minoritetskvinner og flyktninger. NKS har sam-arbeidsprosjekt i flere land som blant annet Etiopia. Årlig selger foreningen fastelavensris, som de etter hvert er kjent for som sitt varemerke. Ved årets aksjon ble det laget 200 000 fastelavensris som ble solgt til kr. 50 per stykket over hele landet. Inntekten ble på 10 mill kroner. En gang i året deles Fredrikkeprisen ut. I år var den på kr. 100 000 og gikk til Anne Grete Solberg som overlevde etter å ha blitt skutt av sin mann hun hadde flyttet i fra.
Om kvinneperspektiv i landbruket
Det var derfor en hard kamp for å få disputere som den første kvinne i verden på feltet skog og driftsteknikk. M. Furuberg var med å stiftet organisasjonen ”Jenter i skogbruket”. I Bonde- og Småbrukarlaget er det på verdensbasis 300 mill medlemmer totalt. I Norge er det 16 % kvinner i landbruket. Statistiske data viser at ved mekaniseringen av landbruket overtar mennene, og kvinnene faller dermed ut. Dette er også tilfelle ved omlegging til samdrift, altså større bruk med kollektivdrift. Kvinnene tenker mer helhetlig. De vektlegger helse, sunnhet og renhet. En av 8. mars parolene var i år (2012) ”Kvinner for ekte mat”. I global sammenheng er det mangel på vann, såkorn og ren mat (altså uten sprøytemidler, genmodifisering og lignende). Krig og tørke påfører sivilbefolk-ningen hungersnød der barn og kvinner blir hardest rammet. M. Furuberg etterlyser flere kvinner inn i landbrukssektoren. Hun tror dette vil gjøre landbruket både sunnere og mer robust. Hun framhevet samtidig land-bruksminister Gunhild Øyangens innsats for kvinner i landbruket. G. Øyangen var landbruksminister i to perioder ( 1986-1989) og (1990-1996), og hun er dermed den lengstsittende landbruksminister gjennom tidene. M. Furuberg påpekte til slutt at vi ikke bare trenger en bredere økologisk satsing, men også et kvinneperspektiv i landbruket.
Hun orienterte om planer for Kvinnemuseets deltakelse og ønske for markering av Stemmerettsjubileet 2013. K. S. Jacobsen er opptatt av et samarbeide til Kvinneuniversitetet. Dette ble fremhevet når det gjelder Kvinneuniversitetets arbeide for å hindre vold mot kvinner. Kvinnemuseet har engasjert seg i funnet av et hodeløst skjelett som kunne identifiseres til å være Anna Henrichsdatter og som i 1783 ble halshugd for å ha tatt livet av sitt barn. Hun hadde på grunn av denne handlingen ikke krav på å bli lagt i viet jord og skjelettet ble funnet på et jorde. Nå er hun gravlagt på kirkegård etter seremoni. I 1842 ble denne dødsstraffen opphevet og i 1978 fikk vi abortloven.
Marit Bertheussen presentert en utstilling om "Sydama" fra Helgeland og viste sine egne kunstneriske kreasjoner.
Nesna Songlag med korleder Margrete Norheim i spissen velkommen deltakerne med en mini-konsert etter gjennomføring av seminaret.
Tekst og foto: Dagrunn Grønbech |
Krisesenterleder Ragnhild Forså snakket om vold mot kvinner. Hun refererte til sine erfaringer fra tidlig 1980-tallet i Norge og sammenliknet med erfaringer fra en studietur til Irak. Fra Mosjøen har hun erfaring med etablering av et krisesenter for kvinner der vakt-systemet besto av å hyre kvinner som stilte gratis opp til alle døgnets tider. Her stilte de opp i søster-solidaritet for å hjelpe kvinner og barn som søkte beskyttelse fra en voldelig samboer/ektemake og far.
Direktør for Kvinnemuseet Kari Sommerseth Jacobsen innledet med å fortelle om museets arbeide med ”Dokument 100 kvinner” som er et prosjekt for å kartlegge 100 kvinneliv i Norge. Prosjektet er lands-dekkende og tar for seg både kystkvinner, fjellkvinner, urbane kvinner, samiske kvinner og kvinner av romanifolket. Alle kvinnene har forskjellig bak-grunn fra både landbruk, fiskeri, politikk, filmbransjen og viten-skap for å nevne noe. Hensikten med prosjektet var å lage et mangfoldig og variert uttrykk for kvinners karriere og livsutforming. Prosjektet tar sikte på en presentasjon både via lyd- og billemateriale. Her er både fotoutstillinger og bokprosjekt aktuelle. 
